Westminster Abbey

Westminster Abbey er Storbritannias viktigste religiøse byggverk og et gotisk mesterverk som har stått i sentrum for nasjonens åndelige og seremonielle liv i over tusen år. Siden Vilhelm Erobreren ble kronet her på juledag 1066, har kirken vært stedet for alle britiske kroninger og mange kongelige bryllup, inkludert prins William og Catherine Middleton i 2011.

Mens en kirke har eksistert på stedet siden 600-tallet, ble den nåværende storslåtte gotiske strukturen påbegynt av kong Henrik III i 1245 som et skrin for St. Edvard Bekjenneren. Den er ikke bare en kirke, men også et mausoleum for 17 monarker og et nasjonalt panteon med graver og minnesmerker over nasjonale helter, diktere, forfattere og vitenskapsmenn.

Praktisk informasjon:

  • Beliggenhet: 20 Dean’s Yard, London, SW1P 3PA
  • Transport: Nærmeste T-banestasjoner er Westminster og St. James’s Park
  • Åpningstider: Mandag til lørdag 09:30-15:30 (siste innslipp). Stengt for turister på søndager
  • Inngangspris: Voksne fra £31.00, inkludert multimediaguide
  • Nettside: www.westminster-abbey.org

Westminster Abbey er et skattkammer av britisk historie. Høydepunkter inkluderer kroningsstolen, brukt i kroningsseremonier siden 1308; de kongelige gravene til blant andre Elizabeth I og Henrik V; det berømte Poets’ Corner med minnesmerker til Shakespeare, Dickens og mange andre; det høye skipet; det spektakulære viftehvelvstaket i Henry VII Lady Chapel; og The Queen’s Diamond Jubilee Galleries, et museum med utstillinger om klosterets historie.

Et grundig besøk krever minst 2-3 timer. Verger-ledede turer er tilgjengelige mot en ekstra avgift og gir ekspertinnsikt i klosterets historie og arkitektur. For en spesiell opplevelse kan du delta på den daglige Choral Evensong-gudstjenesten – en stemningsfull måte å oppleve abbediets åndelige formål på, gratis.

Besøkstips: Den første tidsbestemte inngangsbilletten på dagen er best for å unngå folkemengder. Bestill på nett i god tid, spesielt i høysesongen. Fotografering er ikke tillatt i hovedkirken, men er vanligvis tillatt i klostergangene.

Av: Arnt Inge Botnfjord
Opprettet: